Om oss

Vi heter Berit og Tore Weberg. Det er vi som har kennel OobyDooby, et lite hjemmeoppdrett. Kennelnavnet ble registrert for en del år siden med tanke på oppdrett av Cairn-terrier. Valper ble det ikke noe av den gangen, så kennelen har vært "svært sovende". Hund har vi hatt hele tiden, Old English Sheepdog og Cairn-terrier.I februar 2002 hadde vi en 12 år gammel cairn som vi forsto at ikke ville bli så mye eldre, og spørsmålet om ny hund dukket opp. Far i huset var litt tvilende til ny hund, men mente at det i så fall måtte bli en ny Cairn-terrier
Mors drømmehund er Old English Sheepdog, men har innsett at det er en hund som er for stor og krever for mye. Det ble en del "titting " og undersøkelser på internett og en dag i februar 2002 dro vi på utstilling for å "se". Vel hjemme igjen fant vi ut at kennel Ico Leg hadde valper. Og for å gjøre historien kort, så ble Bob et nytt familiemedlem den dagen. En liten "banditt" som elsket å sette tennene i nakne tær. Mor var nå kjempefornøyd med en liten "old English Sheepdog"-liknende sak i huset, mens far ønsket seg framdeles en Cairn. 4 uker senere sto det en Cairn til omplassering i avisen, og dermed fikk vi enda et nytt familiemedlem, Lykke. Tanken på å drive litt med oppdrett dukket nå opp igjen og vi bestemte oss for å kjøpe en tibbe-jente.

Bob er en Lamleh-hund og da dette er en linje vi fant interessant valgte vi å satse på dette med en tispe fra kennel Garma Kiy. En tidlig morgen i slutten av september hentet vi så en liten gylden frøken. Verdens søteste, mest kosete og snilleste, men også verdens "verste" tibbe. Marte, som hun heter, kunne fått jobb som tåkelur med en gang. Hun hylte når hun ville noe, og hylte når det var noe hun ikke ville.
Dessverre viste det seg at Bob har D-hofter , så våre opprinnelige planer om et valpekull etter Bob og Marte, blir det ikke noe av. Våren 2004 bestemte vi oss for å ha et valpekull på Marte utpå høsten. Planen var da å beholde en valp selv. Med hjelp fra Nina M. fant vi en hannhund på Øland. Colin. (Passiflora Nivels Hallmark). Og da løpetiden begynte i midten av september, var vi klare for både parring og valper. Det var bare det at da vi kom til Nivels kennel var løpetiden over. I hvert fall "stoppet" Marte å løpe, så noen parring ble det ikke. Så vi får håpe på bedre lykke neste gang! Men, Anki ventet valper på en av sine tisper (Nivels Hopeful Future) Nina, som allerede var parret med Colin, og vi forespurte om en valp fra dette kullet. 5. november 2004 ble lille Hanna født. En hvit liten frøken med noen få gyldne flekker, som vi hentet i begynnelsen av januar 2005. Bob har etter hvert blitt en "kjempe-tibbe", både når det gjelder størrelsen og det mentale.

I påsken 2005 startet løpetiden på Marte og etter en knapp uke dro vi til Øland og Collin igjen.
Denne gangen skulle vi ikke være for sent ute. Dessuten virket måleutstyret hos veterinærhøyskolen denne gangen, så alt lå til rette for vellykket parring. Og alt gikk som det skulle.
Så fort det var mulig var vi hos veterinærer for ultralyd, og det ble telt til minst fire valper.

Utpå morgenkvisten 2.juni kom den første av seks valper. Fire gutter og to jenter.

Marte var en flink mor som de fleste andre. De siste dagene var hun nok likevel ganske lei. «Puppen som går» kalte vi henne der hun gikk av gårde med seks valper hengende under buken. Det å ha valper var morsomt slitsomt og lærerikt. Erfaringer og  opplevelser ble det nok av.


 
Han er alt for stor etter rasestandarden, uten at det spiller noe rolle for oss. Han er dessuten kastrert på grunn av hoftene. Bob er en stor kosebamse.Marte er en liten gylden frøken som vet hva hun vil. Hun er veldig familiekjær og vil helst ikke ha noe med fremmede å gjøre. Hun er veldig kosete og "sussete" Hanna er tillitsfull og "blid". En "hvit tornado" som for tiden flyr rundt og biter i det meste. Lykke er" verdens" snilleste hund. Vi fikk henne som omplasseringshund da Bob var valp, og hun lot ham få lov til å ha valpelisensen svært lenge. Lykke er glad i alle og slår seg til ro over alt.Da vi kom hjem med Hanna tok Lykke på seg morsrollen. Hun fikk melk, og "prøver" stadig å lære Hanna "hundeskikk"!