Tibbe i Norge

Generell informasjon om Tibetansk Terrier

En Tibetansk Terrier er en glad, intelligent og familievennlig hund, med lang pels. Den er ikke spesielt krevende, men liker å delta i familiens gjøremål og er dermed ikke en hund som ligger stille i et hjørne. Det er på en annen side heller ikke en hyperaktiv, hund som hele tiden må aktiveres. Alt i alt, innretter den seg oftest etter familien den lever med, men sett den aldri i et bur og gå ifra den. Bur kan brukes som soveplass om natta, på utstillinger og i bilen, men aldri som oppholdsplass !En Tibetansk Terrier er stort sett en sunn rase, som lever lenge. (14-16 år)

Den Tibetanske Terriers opprinnelse, og bakgrunn for dens utseende og temperament.

Den Tibetanske Terrieren er ingen Terrier, som navnet antyder, men derimot en selskaps- og gjeterhund, som gjennom århundrer har hatt i oppgave å holde de Tibetanske nomader med selskap, samtidig som de som vakt- og gjeterhund. Tibet, som ofte kalles ”Verdens tak” er et barskt og ufremkommelig land, omkranset av høye fjell. Gjennomsnittshøyden i Tibet ligger godt over 3,5 km. over havet og klimaet krever sin mann og sin hund. Landet herjes ofte av sand- og snøstormer, Vinteren er ofte lang og kald, mens sommeren er kort og meget varm. På grunn av de omkringliggende fjell er det et land som får meget lite regn, men lyset er hele året særdeles skarpt på grunn av høyden. Det er derfor ikke uten grunn at den Tibetanske Terrier utviklet en tykk og kraftig pels, som kunne yte den beskyttelsen mot kulden og at den har pannelugg som holder sand og snø vekk og beskytter øynene mot det kraftige sollyset. Så, selv om den lever under andre forhold hos oss: KLIPP IKKE AV DEN PANNELUGGEN FOR AT DEN SKAL SE BEDRE!! Den plages ikke av å ha pannelugg, den har kjempelange øyevipper som holder pelsen borte fra øynene, husk dette når du setter strikk i panneluggen, så du ikke setter fast dens øyevipper. Tibet er et land som etter Europeisk målestokk er meget tynt befolket. Hver familie måtte i stor grad ta vare på seg selv og kunne ikke forvente, at det var andre som kunne yte hjelp i vanskelige situasjoner. Dyr og mennesker måtte klare å tenke selv, for å kunne overleve. Den Tibetanske Terrier er derfor gjennom årtuseners utvikling blitt en sterk og robust hund, som meget sjelden er syk. Og den knytter seg like lett til sin familie, som den i sin tid knyttet seg til sin nomadefamilie. Den kan være reservert overfor fremmede, til dens familie har gått god for dem, men den skal ikke være sky eller aggressiv. En Tibetansk Terrier er – i overensstemmelse med dens opprinnelige liv – en hund som tenker selv og ofte tar initiativ. Det har gitt oss en hund som er utrolig sjarmerende, men som – hvis den ikke blir oppdratt, som man oppdrar et livlig barn, dvs. med kjærlighet, interessert tålmodighet, passende krav og rimelig faste rammer – kan finne på mange morsomme og med menneskers øyne – mindre morsomme ting. På en annen side, er en Tibetansk Terrier en hund som trives best sammen med og anses som en helt naturlig del av familien. Blir den behandlet som et familiemedlem, får man en helt uimotståelig, oppvakt og gjennom hele livet en lykkelig hund, som med sitt sjarmerende, kjærlige og hengivende vesen ofte er i stand til å sno sin eier rundt lillefingeren.

Den Tibetanske Terriers vei til Europa og USA

Til nesten alle hunderaser knytter det seg en legende, og den Tibetanske Terrier er inget unntak. Ifølge legenden skulle alle nålevende Tibetanske Terriere stamme fra samme avl, som foregikk i et ensomt beliggende kloster i en dal i Tibet, den såkalte ”Glemte Dal” Reisende som etter mange strabaser nådde frem til klosteret, fikk til den lange og besverlige hjemturen, en Tibetansk Terrier som veiviser, vokter og lykkebringer, likesom den Tibetanske Terrier ble gitt som gave til spesielt utvalgte personer. En ting er legende, noe annet er virkelighet. Sannheten er nok heller den, at den naturlige seleksjon skapte en rase, som var unik for Tibet. Tibet har på grunn av sin beliggenhet nesten alltid vært et isolert land, hvor innbyggerne sjelden kom i kontakt med mennesker fra andre land, men Tibetanske kjøpmennn hadde gjevnlig kontakt med de omkringliggende land og især med Nordinien, Nepal og Bhutan. Det var da også en Tibetansk kjøpmann, som var den indirekte årsak til, at man i den Vestlige verden fikk kjennskap til den Tibetanske Terrier. I 1922 ble den Engelske kvinnelige lege Dr.Grieg sendt som Cawnpore i India, hvor hun var sjef for et kvinnehospital. En vakker dag ble Dr.Grieg tilkalt, fordi en Tibetansk kjøpmann og hans familie, sammen med deres dyr, deriblant en hund og noen ponnyer, nektet å fjerne seg fra hospitalet, før de hadde pratet med Dr.Grieg. Det viste seg at familien hadde hørt at Dr.Grieg hadde, med hell hadde operert en annen Tibetansk kvinne for en ond ånd (en svulst i underlivet) og at kvinnen hadde behov for en lignende operasjon. Dr.Grieg opererte med hell også denne kvinnen, og som den hundevenn hun var, tilbød hun kvinnen å ha sin drektige Tibetanske Terriertispe hos seg, etter operasjonen, på hospitalet. Da tispen hadde fått sine valper, fikk Dr.Grieg – som den første Europeer noensinne, tilbudt en av valpene og hun valgte med glede en gylden og hvit tispe, som hun kalte Bunti. Dr.Grieg som stammet fra en oppdretterfamilie i England, ble snart klar over at hennes hunder tilhørte en spesiell rase. Hun stilt derfor ut Bunti og noen av hennes valper på en hundeutstilling i India og fikk her anerkjent rasen som en selvstendig rase. Noen av valpene sendte hun hjem til sin mor i England og tok senere andre Tibetanske Terriere, som hun fikk gjennom Tibetanske munker, med seg tilbake til England, da hun i begynnelsen av 1930 – årene vendte hjem. Etterkommere etter Dr.Griegs hunder – de såkalte Lamlehhundene – var i de neste godt og vel 20 år eneherskende i utstillingsringen og i avlen. I 1953 fant Downey – innehaver av kennel Luneville – en liten hund på havna i Liverpool. Hunden, som fikk navnet Trojan Kynos ble, etter at flere dommere hadde sett på ham, men meget mot Dr.griegs vilje, registrert som Tibetansk Terrier. I 1955 ble en Tibetansk terriertispe ved navn Princess Chan parret med en av Dr.Griegs hanhunder og John Downey kjøpte en tispevalp fra dette kullet og avlet frem flere champions med henne og Trojan Kynos. Da Trojan Kynos døde, sto kennel Luneville igjen med bare 4 hunder og fikk lov å parre en av tispene med Dr.Griegs hannhund Kala Kah of Lamleh. Ut av denne parringen fikk kennel Luneville den berømta Luneville Prince Khan, som er en av stamfedrene til mange av nåtidens Tibetanske Terriere. Dr.Griegs Lamlehhunder og etterkommere av Trojan Kynos og enkelte andre hunder, som ble importert eller godkjent som Tibetansk terrier i England, i begynnelsen av 50 – årene, danner grunnstammen til de Tibetanske Terriere vi kjenner i dag.

Hvordan ser en Tibetansk Terrier ut

En Tibetansk Terrier er en mellomstor hund (36 – 41 cm) Tispene er noe mindre enn hannhundene. Den har som voksen, lang pels som dekker hele kroppen, men pelsen må ikke være gulvlang. Pelsen hos en voksen hund er dobbel, dvs. at den består av en bløt ullen underpels og lange harde dekkhår. Fargen kan være sort ,hvit ,koksgrå, black and tan, gtlden og sobel (gylden med sorte hår), samt alle disse fargene kombinert med hverandre.

Faktisk er alle farger tillatt, unntatt sjokoladebrun og leverfarget, og det er ingen farge som er verdt mer enn andre. Hunden skal ha sort snute. En Tibetansk Terrier skal være kvadratisk bygget og den bærer halen over ryggen. Den skal ha store flate poter (såkalte snøsko) og være godt vinklet i så vel skuldre som bakparti. Hodet skal være forholdsvis bredt og med stopp mellom snute og panne og den skal ha kraftig og bred underkjeve. Bittet kan være saksbitt, tangbitt eller omvendt saksbitt. Overbitt eller underbitt er ikke tillatt.

Er en Tibetansk Terrier en sunn rase?

En Tibetansk Terrier er en naturlig bygget hund, som ytterst sjelden er syk. Den lever lengre enn mange andre raser, faktisk så blir mange Tibetanske Terriere 15-16 år gamle. Hofteleddsdysplasi (HD) er sjelden hos den Tibetanske Terrier og de fleste kenneler avler på HD – frie hunder. Hos Tibetansk Terrier kjenner men til 2 arvelige sykdommer, nemlig øyesykdommene: PRA (Progressiv Retinal Atrofi) og LL: (Linseluxasjon) Tibetansk Terrieroppdrettere har i snart 30 år gjort alt som er mulig for å forebygge disse sykdommene og de dukker yderst sjelden opp.

Hvilke krav stiller en Tibetansk Terrier til sin eier?

En Tibetansk Terrier ønsker først og fremst, at dens eier har humoristisk sans, som den selv. Som den lekne, kjærlige og glade hunden den er, vil den også sette pris på en eier som ikke tar seg selv og tilværelsen så gravalvorlig. Den fortjener en eier som tar seg tid til å leke med den, kose med den, ja holde av den på lik linje med resten av familien. Hvis du ønsker deg en hund som skal tilbringe den meste tiden i en hundegård, skal du derfor ikke kjøpe en Tibetansk terrier! Den Tibetanske Terrieren er meget glad i barn, hvis barna da ikke er slemme med den. Den trives fint sammen med andre hunder og andre dyr, hvis man lar den få omgås disse naturlig. Rasen stiller ikke så store krav til mosjon, som mange andre raser, men en daglig god lang tur, (helst hvor den kan få løpe fritt) bør man ha tid og lyst til.

Er en tibetansk Terrier en god familiehund?

Det kan man ganske enkelt svare JA til! Den knytter seg som regel mest til en av familiens medlemmer, helst til den som tar seg mest av den, men setter også stor pris på resten av familien. Kan en Tibetansk Terrier overhode se noe med alt håret som henger ned over øynene? Ja, den kan faktisk se godt. Dels fordi pelsen når den er utvokst, deler seg i midtskill, dels fordi den har øyevipper som holder håret vekk fra øynene. Mange Tibbe – eiere velger allikevel å sette en strikk eller en spenne i panneluggen, for å kunne se de glade øynene som er innenfor ”forhenget”

Hvor mye pelsstell krever en Tibetansk Terrier?

Det kommer an på hvor pen en vil at ens hund skal være. Som hovedregel kan man regne med et par timers pelspleie i uken. Det første året bør man børste gjennom pelsen en gang om dagen, til pelsen er utvokst. En Tibetansk Terrier skal ikke trimmes eller klippes. Med litt veiledning fra oppdretter kan man lett klare pelsstellet selv. Den Tibetanske Terrieren røyter ikke ( om den får riktig stell og for) så mange hunde - allergikere reagerer ikke på den Tibetanske Terrieren. Men det gjelder ikke alle!

Hva er best – hannhund eller tispe?

Det er i grunnen vanskelig å svare på. Hvert kjønn har sine fordeler – og ulemper. Generelt kan man si, at hannhundens psyke alltid er ens, mens tispene kan svinge litt humørmessig i forbindelse med løpetidene. Enkelte hannhunder kan tøffe seg overfor andre hannhunder, mens tispene stort sett er blidere til sinns overfor andre hunder. Som oppdretter blir men ofte presentert for påstanden om at hannhunder ofte stikker av, markerer innendørs osv. En hund, uansett rase og kjønn, bør lære å komme på innkalling. De fleste hunder ”tar seg en tur” om de ikke er under tilsyn, tispe – eller hannhund. Er man i tvil om hva slags kjønn man skal velge, så se på hva naboen har. Er det flest tisper i nabolaget, er det neppe en god ide å velge en hannhund og omvendt.

Hvor mye mosjon krever en Tibetansk terrier?

En Tibetansk Terrier krever ikke mye mosjon, men en tur per dag og noen tisseturer må den ha. På en annen side er det en meget robust hund, som ikke har noe problemer med å følge deg en mil og tilbake igjen om du ønsker det. Men husk, at den må trenes gradvis til så lange turer. Det er viktig at en valp får bestemme sitt eget tempo.

Hva er det, som gjør rasen annerledes enn andre raser?

Det første man faller for er nok rasens morsomme utseende. Så blir man fortapt i dens helt uimotståelige sjarm, humor og personlighet. Det er en hund i passe størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Liten nok til at man kan ta den med seg de fleste steder, stor nok til å være en skikkelig hund. (stor hund i lite format). Det er ganske typisk at mange Tibbe – eiere etter en periode med rasen, anskaffer en til, eller at en som har hatt rasen ikke kunne drømme om å skaffe seg en annen rase.

Bjeffer den mye?

Nei, normalt ikke, men selvfølgelig finnes det noen som bjeffer mye, likesom det er noen som er stillere enn gjennomsnittet. Man kan også gjøre den til en bjeffende hund selv. Det er viktig å være rolig når man prater til hunden og ikke skrik til den når den bjeffer, for da tror den at du bjeffer med og blir enda verre.

Er det riktig at en Tibetansk Terrier ikke kan oppdras?

Nei, det er ikke riktig, men noen mennesker er flinkere til å oppdra hunder enn andre. En Tibetansk Terriervalp er så søt og nuskete, at den lett snurrer eieren rundt lillefingeren og får det akkurat som den vil. Begynn å lære den forskjellen på riktig g galt helt fra begynnelsen, så går alt så mye lettere. Vær konsekvent, litt mer sta enn hunden, men ikke sint. Positiv innlæring er bedre enn Negativ !!! (det er viktigere å skryte av den når den gjør noe riktig, enn å straffe den når den gjør noe galt) Det er mange Tibber som har gjort det bra i lydighetskonkurranser og det er en fenomenal rase, om man vil drive med agility.

Hvor skal jeg kjøpe min Tibetanske Terriervalp?

Man bør se på voksne hunder før man kjøper en valp, så man kan danne seg et godt inntrykk av rasen og hva man kan forvente seg de nærmeste årene. Det er lett å la seg bedåre av en søt valp, men en valp, forblir jo ikke en valp. Dra gjerne på en hundeutstilling, for å se hvordan rasen ser ut. Om det passer sånn, er det – om ikke direkte en fordel, så en stor glede i seg selv – hvis du bestiller valpen før den er født, så kan du følge valpens valpens utvikling de 8 ukene de er hos mor og oppdretter. At du kan komme å se på valpene for eksempel en gang i uken, bør være en selvfølge. Man bør som valpekjøper legge stor vekt på om valpens foreldre er snille og hyggelige hunder. Det gjelder ikke minst tispen, som er sammen med valpene og preger dem de første 8 ukene, selv om hun er redd for valpene sine, skal hun ikke knurre og bjeffe etter folk. Langt fra alle oppdrettere har faren til valpene hos seg. Valpene bør ha vokst opp i rene og trygge omgivelser og du bør føle deg sikker på at de har fått masse menneskelig kontakt. Har du bestemt deg for at du vil ha en Tibetansk Terriervalp, så la oppdretteren hjelpe deg å velge valp, som passer for deg og dine omgivelser. Valper har nemlig hver sin personlighet. Velg aldri valp etter farge eller tegninger, det er mulig du har en forkjærlighet for en bestemt farge, men husk, det er hundens vesen du skal leve med til daglig.

VALPEN SKAL VÆRE MINST 8 UKER, NÅR DU HENTER DEN HJEM!!!

Ellers får dere en dårlig start, både du og hunden. Moren er nemlig ikke ferdig med å bygge opp valpens psyke før den er 8 uker gammel. Det er noen som tror, jo tidligere de får valpen, jo bedre får de preget den. Et menneskebarn, blir nok fortere preget av samfunnet det også, om det flytter hjemmefra når det er 12 år gammelt, men hvor stor er muligheten for at det blir positivt? Det er viktig at man som valpekjøper holder kontakten med oppdretter, og en ansvarsbevist oppdretter vil også bevare kontakten med sine valpekjøpere. Det kan være flere årsaker til at enkelte oppdrettere ikke har valpene for salg hos norsk Tibetansk Terrierklubbs valpeformidling, men det kan være verd å undersøke hvorfor.

Denne artikel er skrevet av Ellen Lind